Ringerike trekkspillklubb spiller for sitt publikum innendørs
”- hittil har vi underholdt utendørs i parker, på Riddergården og gatene i Hønefoss om somrene, og nå flytter vi innendørs”. Steinar Eriksen, Ringerike trekkspillkubbs musikalske leder forteller at klubben alt førstkommende søndag skal glede det trekkspillglade publikumet i området, blant dem også sine nye støttemedlemmer. ”Vi så at det ofte var de samme menneskene som kom på konsertene våre på riddergården, og da fant vi på å tilby dem plass i klubben som, nettopp støttemedlemmer, og vi har fått mange.” Ja, vel, er det nødvendig, så lenge de likevel stiller opp på konserter? ”Vår tanke er å vise tilbake at vi forplikter oss overfor dem. De betaler en medlemspris, og for den oppnår de visse fordeler. Men for oss betyr det at vi må finne på noe som de og flere kan få oppleve. En slik tillit forplikter. Og nå er det allsang og hatten rundt, hver søndag, som på Riddergården? Ikke helt. Det skal bli allsang, men på Melkebaren, og ikke hver uke. Nå søndag får vi besøk av Ole Ellefsæter. Vi som har vært med en stund husker OL-mesteren på ski fra mange år tilbake. Han kan også synge, noe vi skal få høre søndag. Kanskje kommer også noen gode historier. avslutter Steinar Eriksen, som nevner at de senere vil få med seg også andre kjente til å lede allsangen.
Omtale fra hyggekvelden søndag 7 nov. 2004
Stinn brakke” på melkebaren!
Av: Bjørn Erik Sem-Jacobsen
foto: Eduard Bergman Thorsen
Søndagens trekkspillkafé ble en braksuksess. ”- over all forventning!” sier Steinar Eriksen i Ringerike trekkspillklubb som fornøyd kunne konstatere at Melkebaren i Hønefoss var fylt til siste plass med over hundre mennesker, halvtimen før underholdningen begynte. Flere stoler måtte hentes frem fra lageret i kjelleren.
Klubben åpnet med marsjen ”Vi spiller opp”, før Anita Hol ledet allsangen videre med ”Syng og le” og Frøken Johansen og jeg” bare avbrutt av Svend Asmundsens Hambo om Bakfoten”.
Kveldens gjest var OL-mesteren Ole Ellefsæter. På forhånd var han invitert for å synge, men han øste også av sitt utømmelige lager av historier fra et langt liv med idrett. Som innledning til sangen ”Skispor” fortalte han om et par 2000 år gamle ski som ble funnet i Huldremyra ikke langt fra Nybygda ved Brumunddal i Hedmark, der han er fra. Skiene ble funnet på 1,8 meters dyp i myra ”- så det gikk nok ikke fort på slutten” som han kommenterte. Vi fikk høre om en karriere som begynte på 1950-tallet da unge Ole begynte på snekkerfabrikk, og hvor lengselen til skogen drev ham til hjemtraktene for å høgge reis-ved. Tilknytningen til skogen gav ham anledning til å trene på ski. ”- for han er en slik sportstulling som trur han skal bli verdensmester på ski” som sjefen på snekkerverkstedet sa om ham.
Historiene om flytur til mesterskap i Roma i 1956, med Dakota-fly uten trykkabin og benker langs veggene, mutret publikum. Likeså hvordan han fikk være med i OL i 1964, men overtok de alt for små klærne ment for sin venn Hallgeir Brænden. Var Ole Ellefsæter god å langrenn, så var alpinferdighetene ikke bedre enn at han i en utforkjøring under 15 kilometeren kjørte ut av løypa og brakk begge skiene og en stav. Men den gangen fantes hjelpere i løypa, slik at han lånte ski og fullførte. Gull på 15 kilometer stafett og 5-mila i Grenoble i 1968 anså den beskjedne Ole som ”tur og flaks den dagen”.
Karrieren fortsatte, og selv om 1970 ”var en drittsesong”, stilte han til Wasa-loppet i 1971, og vant som første og eneste nordmann, frem til 2001.
Før kveldens pause underholdt tre elever fra Trekkspillskolen, og publikum fikk deretter anledning til å synge blant andre ”De nære ting og Det hender så mangt på Hovedøen” til Anita Hols forsang, før Ole Ellefsæter tok forsamlingen med på flere eventyr og sangene ”Huldreslåtten” og ”Ola Torader”. Naturligvis avsluttet han med ”Alle kluter til” fra Grenoble. Responsen fikk han med stående applaus de to siste versene, fra et begeistret publikum.
”– det skal noe til å følge opp en slik suksess, ” avslutter Steinar Eriksen, som likevel lover flere trekkspillkaféer før sommeren.